Biologisk mangfold, opprettholdelse av kulturlandskapet og oppfølging av forurensning i elver og vassdrag

Friluftsliv, øke folks bruk av kommunens friluftsområder

Kulturminner og kulturmiljøer, ta vare på gruvehistoriens kulturminner

Vannkvalitet, langsiktig overvåking av Gaula og oppgradering av renseanlegg

Kjemikalier, oversikt over kjemikalier, kontroll med tungmetallforurensningen i Gaula

Avfall, reduksjon av omfanget og få til en økt materialgjenvinningsgrad

Klima, luft og støy, reduksjon av bilbruken

Energi, minske forbruket

Transport, minske bruken av privatbil i arbeidssammenheng

Innkjøp og forbruk, redusere forbruket og kjøp av miljømerkede varer

Folkehelse og miljø, se på sammenhengen mellom miljøet og folkehelsen

Landbruk, opprettholde et rikt og variert kulturlandskap, miljøvennlige driftsformer i landbruket.

Holtålen kommune er med i et interregionalt prosjekt – Regional identitet og bærekraftig utvikling i Nordens grønne belte - som har som formål å innføre miljøledelsessystem i bedrifter og kommuner i Trøndelag og Jämtland for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft. Prosjektet skal støtte prosesser i kommunene hvor målet er enten å bli sertifisert etter den norske Miljøfyrtårnmetoden eller den internasjonale ISO 14001-standarden.

Et miljøledelsessystem er et verktøy for å planlegge, organisere og drive miljøarbeid i en virksomhet på en systematisk måte. Grunntanken med et miljøledelsessystem er at det skal skje stadige forbedringer slik at virksomheten minsker sin miljøpåvirkning.

Dette dokumentet er en miljøutredning som beskriver kommunens miljøstatus og miljøpåvirkning innenfor 12 sentrale tema. Utredningen omhandler hele kommunens geografiske nedslagsfelt, men det er gjort et utvalg ut fra tilgjengelig datamateriale. Utredningen kan derfor være mangelfull på enkelte områder i forhold til det å skulle gi et komplett bilde av kommunens miljøstatus. Det vises for øvrig til Holtålen kommunes kommuneplan og ulike delplaner for mer detaljert informasjon om noen av temaene.

Kommunen har allerede i sitt planverk en rekke overordnede mål og tiltak som vil berøre kommunens miljøstatus. For oversiktens skyld er disse tatt med i vedlegg A Oversikt per høst 2002 over vedtatte mål som berører miljøet i Holtålen kommune. De kommunale målene er i vedlegget sammenstilt med nasjonale mål slik de framstår i St.meld.nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Innføring av miljøledelse etter ISO 14001-standarden krever imidlertid at "virksomheten prioriterer sine miljømål etter en identifisering og vurdering av de betydeligste miljøaspekt". Et miljøaspekt er i standarden definert som "del av en organisasjons aktiviteter, produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet ". Vedlegg B er en Liste over betydelige miljøaspekt i Holtålen kommune.

Når politikerne i Holtålen – med bakgrunn i denne miljøutredningen - har vedtatt kommunens miljøpolitikk og overordnede miljømål, vil det bli utarbeidet et miljøstyrings-program for iverksetting av miljøtiltak.

Holtålen kommune ligger øverst i Gauldalen i det sørøstlige hjørnet av Sør-Trøndelag med et samlet areal på 1225 km². Kommunesenteret Ålen ligger ca. 12 mil sørøst for Trondheim. Andre bygder er Hessdalen, Haltdalen og Aunegrenda. I vest grenser Holtålen mot Midtre-Gauldal, i nord mot Tydal og Selbu, i øst mot Tydal og Røros og i sør mot Røros og Os.

Klimaet er skiftende med innlandsklima i sørøst og mildere vær med større nedbørsmengder mot nordvest. Berggrunnen, klimaet og jordsmonnet gir gode forutsetninger for et rikt og variert dyre- og planteliv.

I sørvest og nordøst av hoveddalføret er det store fjellområder med fjellvatn, myrer og fjellskog. Disse områdene utgjør ca. 85 % av totalarealet. Berggrunnen er en del av "trondheimsfeltet" som er et skyvedekke over grunnfjellet. Bergartene er skifrige og forvitrer lett, noe som gir næringsrikt jordsmonn.

Gaula renner gjennom hoveddalføret i kommunen. Andre betydelige vassdrag er Hesja, Rugla, Lea, Holda og Fora.

Kommunens areal (1225 km²) fordeler seg som følger:

Omtrent 85 % av arealet ligger over tregrensa, dvs. fra ca. 900 meter over havet og høyere. Det høyeste punktet i kommunen er Forollhogna (1332 m.o.h.). Det laveste punktet i kommunen er Gaulas passering ved Langlete på grensa til Midtre Gauldal (225 m.o.h.).

Holtålen har pr. desember 2006 bredbåndsdekning (dsl) i sentrale strøk av Ålen og Haltdalen. Aunegrenda og Hessdalen er delvis dekket via trådløs kommunikasjon. Gjennom et bredt fylkeskommunalt prosjekt vil også disse bygdene få bort i mot 100% dekning. Planen er at dette skal være på plass senest 1. juli 2007.

Tabellen på neste side viser sysselsatte (16-74 år) med arbeidssted i Holtålen innen ulike næringer (kilde: SSB).

Tabellen under viser Holtålens befolkningsutvikling per 01. januar. Som vi ser av tabellen har utviklingen en svak nedadgående tendens de siste år (kilde:SSB).

Diagrammet under viser Holtålens prosentvise aldersammensetning sammenliknet med Sør-Trøndelag og totalt for landet, per 01.01.2002 (kilde: SSB).

Holtålen kommune har en kvalitets- og systemhåndbok med følgende hovedinndeling:

Kvalitets- og systemhåndbok er under revisjon.

Dette kapittelet redegjør i korte trekk for status for biologisk mangfold ut fra tilgjengelig datamateriale per idag. Kommunen er for øvrig i ferd med å kartlegge sitt biologiske mangfold. Rapporten ventes ferdigstilt i løpet av 2003.

I Holtålen kommune finnes følgende vernede områder (utgjør 24 % av kommunens areal):

- myrreservat: Bredmyra (0,69 km²)

- nasjonalpark: Forollhogna (200 km²)

- verna vassdrag: Gaula

Tabellen på neste side vises en registrering av områder med klassifisering av naturtype, verneinteresse, verneprioritet og verneform (kilde: Miljøvernplan for Holtålen kommune, 2000 – 2003).

Fisk

Følgende 6 innlandsfiskearter er registrert i Holtålen: ørret, røye, sik ørkyte, sjøørret og laks.

I det senere år er det registrert en betydelig spredning av ørkyte i enkelte vassdrag, dette er bekymringsfullt. I Foravassdraget er det bygd en sperre for å hindre spredningen.

Det er i dag ørret i de øvre deler av Gaula som før var fisketom på grunn av tungmetallforurensing. Gaula er en av de beste lakseelver i landet, i 2001 ble oppfisket kvantum ca 50 tonn. Tidligere ble Eggafossen reknet som grense for den lakseførende del av elva, men etter at tungmetallforurensingen ble betydelig redusert er det registrert en god del laks lengre opp, både i Gaula og Hersja. Dette gir nye opp vekstområder for laksyngel.

Det er registrert bestander av for eksempel frosk og firfisle i kommunen. Det er ikke registrert bestander av hoggorm, stålorm, salamander og padde?

Av rovfugl er fjellvåk, spurvehauk og dvergfalk vanlig hekkende arter. De tre sårbare artene kongeørn, hønsehauk og jaktfalk er jevnlig hekkende. Disse er utsatt i forhold til arealbruk og faunakriminalitet.

Følgende hjortedyr finnes i Holtålen: villrein, elg, hjort og rådyr.

Elgstammen i Holtålen har vokst siden 1970 grunnet rettet avskyting og intensivt skogbruk med store hogstflater. Det er ikke mye elg i kommunen vinterstid. Elgen trekker i forskjellige retninger ut til vinterbeite-områdene. Det viktigste vinterbeiteområdet i kommunen er på begge sider av Gaula mot Midtre Gauldal kommune. Holtålen kommune deltar i merkeprosjekt elg i region 3 for å kartlegge mer eksakt trekkmønstret for elgen for å kunne drive enda bedre stammevis forvaltning.

Det er ikke etablert fast hjortebestand i Holtålen kommune av vesentlig størrelse. Kommunen ligger i utkanten av utbredelsesområdet for arten. År om annet er det en del streifdyr fra Midtre Gauldal. De siste 20 årene er det felt til sammen 10 dyr.

De milde vintrene på slutten av 1980 tallet og begynnelsen av 1990 årene førte til betydelig oppgang i rådyrstammen i Holtålen. Siden 1995 er bestanden dramatisk redusert, noe som sannsynligvis skyldes en kombinasjon av mye snø og oppgang i gaupebestanden.

Villreinen i Holtålen tilhører Forollhognastammen. Alt arealet vest for Gaula regnes i kommunen som villreinområde. De viktigste vinterbeiteområdene er stort sett sammen-fallende med Forollhogna nasjonalpark og delvis innenfor landskapsvernområdene.

Av rovdyrene er rødrev, røyskatt, snømus, mår og mink vanlig ynglende i kommunen. Grevling er også vanlig.

Av "de fire store" (bjørn, ulv, jerv og gaupe) er kun gaupe registrert ynglende de siste år, men bestander er for tiden i tilbakegang. Streifdyr av bjørn forekommer årlig.

Jerv opptrer årlig som streifdyr i kommunen. Det er en merkbar økning i observasjoner siden begynnelsen av 90 årene.

De siste 3 åra er det også en merkbar økning i observasjoner av ulv i Holtålen. Med oppbyggingen av ulvestammen i Norge må en regne med flere observasjoner i framtida.

Det er ikke konstatert sikker yngling av fjellrev i Holtålen de siste 5 årene. Det er få individer igjen.

Det er tilhold av oter flere steder i kommunen; Bellinga, Holda, Hesja, og i senere tid også i Gaula

Direktoratet for Naturforvaltning gir ut Nasjonal rødliste for truede arter i Norge (Rapport 1999-3).

Tabell på neste side gir oversikt over fugler og dyr som er direkte trua, sårbare, sjeldne, usikre og utilstrekkelig kjente samt spesielle ansvarsarter i Norge, som forekommer regelmessig i Holtålen kommune (kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 1999).

Hovedaktivitetene innen friluftsliv i Holtålen er jakt/fiske, turgåing, orientering og skiaktiviteter. Ålen skisenter benyttes av ungdom i hele fjellregionen.

I 2001 ble det registrert bl.a. 3500 noteringer i trimkasser. Ca.100 personer driver med turorientering. Det finnes 16 orienterinsgkart som i stor grad dekker kommunen.

Tabell under viser antall medlemmer for de 6 idrettslaga/spesialklubbene i kommunen.

(Medlems-/aktivitetstall hentet fra Idrettsrådets rapportering per 2005)

I henhold til Plan for fysisk aktivitet finnes det 75 tilrettelagte områder for friluftsliv i kommunen av typen skianlegg, nærmiljøanlegg, turløyper og kulturstier. I tillegg kommer idrettsanlegg. Nærområder for friluftsliv er ikke kartfestet i arealplanen.

I boligområdene Svarthåggån, Jordmorbakken og Lunderengshaugan er det regulert inn friarealer.

Grøtfætten (31 daa på statens grunn) er sikret som friluftsområde.

Fiskeplasser er tilrettelagt for bevegelseshemmede ved Langen i Båttjønndalen og ved Hersjøen.

Et godt tilbud til befolkningen er de åpne hyttene som fjellstyrene m.fl. eier.

Holtålen kommune utarbeidet i 1999 et sektorkart for kulturminner . Kartet omfatter anvisning av både arkeologiske og nyere tids kulturminner, totalt 378 registreringer.

I det nasjonale SEFRAK-registeret (alle bygninger fra før 1900) av 1982, ble det i Holtålen kommune registrert 5-600 objekter. Registeret er ikke oppdatert siden 1982, og det er derfor ikke kjent hvor mange av disse bygningene som fortsatt eksisterer.

En avdeling av Armfeldts karolinerhær gjennomførte sin retrett fra Haltdalen i januar 1719. Leden er merket gjennom kommunen.

I forbindelse med utvidelse av verdenskulturminnet Røros er områdene innenfor circumferensen vurdert som aktuelle for innlemmelse. Spesielt viktige er områdene ved Eidet smelthytte, Muggruva, Storvollen, Kjøli-anlegget, Killingdal og Bjørgåsen.

Hovedutfordringene for Holtålen kommune er å ta vare på kulturminnene etter mer enn 300 års gruvedrift i kommunen. Dette gjelder i særlig grad gruver og skjerp, smeltehytter, transportårer og bygninger, kraftanlegg, landskaper etc. knyttet til dette.

I Holtålen finnes flere hundre sjøer og vatn, 14 av disse er over 400 da.

Ca. 70% av husstandene i Holtålen er knyttet opp til 3 vannverk;

Vannkvaliteten overvåkes av kommunen og analyseres av GAIA LAB og er av tilfredsstillende kvalitet i 2005.

Ålen renseanlegg. Fullrenseanlegg satt i drift i 2005. Den fraskilte/rense massen blir overført til varehenger som blir kjørt til lagunanlegget i Haltdalen.

Etter rensing går avløpsvannet til Gaula. Det blir tatt ut regelmessige prøver av avløpet til Gaula.

Hovedavløpsledningen mellom Ålen sentrum og Ålen renseanlegg er rimelig bra tett. Økning i tilrenning skyldes i første rekke inntak av overflate-/drensvann gjennom stikkledninger, inntak av fremmedvann gjennom stikkledninger kan skyldes feilkoblinger, tilkobling av taknedløp, etc. samt utette gamle avløpsledninger, m.m.

Haltdalen renseanlegg er under rehabilitering og forventes ferdig oppgradert i 2007.

Resultater av utslippsprøver viser at SFT’s krav til rensing av fosfor, KOF, suspendert stoff og BOF7 stort sett oppfylles, for øvrige parametre er det ikke foretatt analyser.

Avløpet i spredt bebyggelse er løst med lokale løsninger i form av slamavskillere og grøftesystem. På grunn av ugunstige grunnforhold, kan det i enkelte områder være vanskelig å få disse anleggene til å fungere på en tilfredsstillende måte.

Holtålen mangler en helt oppdatert status for utilfredsstillende gjødsellager og/eller silo-/presaftanlegg. Antydningsvis kan det være 7-8 bruk med gjødsellager som ikke holder forskriftskrav, men dette betyr ikke uten videre at det skjer skadelig forurensning fra disse. Når det gjelder silo-/pressaftanlegg, er det registrert utilfredsstillende standard på 4-5 bruk, men kommunen er usikker på om disse anlegga fortsatt nyttes eller om brukeren har gått over til rundballensilering.

Forurensningsproblematikk i forbindelse med rundballelager er det ikke foretatt noen registrering av. Det kan her skje en del skadelig avrenning, spesielt når høstingsværet har gitt dårlige muligheter til fortørking.

Gaula er hovedvassdraget i kommunen. Den starter inne på fjellet i de østre deler av kommunen og følger hoveddalføret til kommunegrensa mot Midtre Gauldal. Av de vassdrag som har utløp til Gaula kan nevnes Rugla, Hersja og Hulta. Gaula med sideelver er varig vernet mot kraftutbygging.

Gjennom det statlige programmet (NIVA) for forurensingsovervåking ble det i årene 1986-87 avdekket at Gaulas øvre deler var sterkt skadet av tungmetallforurensninger fra gruvene ved Kjøli og Killingdal.

Totalt var ca. 33 km av elva betydelig skadet. I 1989 – 90 ble det utført omfattende forurensingsbegrensende tiltak ved at man overdekket veltene med plastduk og morenemasser. Det ble videre lagt dreneringsgrøfter rundt veltene. For å studere effektene av tiltakene, ble det i 1990 – 91 startet vannkjemisk overvåking ved 5 målestasjoner.

Fra 1986/87 til 2001 har kobbertransporten blitt redusert med ca 90 % og sinktransporten blitt redusert med ca. 80 %.

Undersøkelsen har vist at forholdene i Gaula er betydelig forbedret som følge av de forurensningbegrensende tiltak, tungmetallene er sterkt redusert, pH har økt og de biologiske forholdene har blitt betydelig forbedret, bl.a med tegn til reproduksjon av ørret i de øvre områdene av elva. Det er videre registrert en normal tetthet av laksunger ved Eggafossen.

Overvåkningsprogrammet er nå blitt avviklet p.g.a stopp i de statlige midlene.

Killingdalsgruva er i ferd med å fylles opp med vann. Det er usikkerhet rundt eventuelle skadevirkninger av utslipp i Bjørgåsen.

Hovedutfordringene i Holtålen kommune når det gjelder vannkvalitet er

Ut over avrenning av tungmetallene kobber (Cu) og zink (Zn) til vassdrag fra nedlagte gruver, er kommunen ikke kjent med spesielle virksomheter som produserer avfall eller har utslipp av miljøgifter oppført på den nasjonale prioriteringslisten for utfasing innen 2005.

Det finnes bygninger i kommunal eie som har vindusglass og lysarmatur med PCB-innhold. Ved kassasjon må dette behandles som spesialavfall.

Kommunen har god kjennskap til forurenset grunn knyttet til nedlagte gruver og til nedgravde septiktanker innenfor områder som Hovedplan for avløp dekker.

Det er usikkerhet om evt. nedgravde bilvrak knyttet til verkstedvirksomhet.

PCB-innholdet i trafoer fra Bjørgåsen representerer en mulig forurensingskilde.

Kommunen har ingen egen kjemikalie-ansvarlig eller sentral oversikt over hvilke kjemikalier som brukes og hvordan disse oppbevares i kommunens egen virksomhet. Det er derfor heller ikke kjent om noen av disse kjemikaliene er helsefarlige. Ved enkelte enheter oppbevares det permer med datablad som gir informasjon om håndtering av kjemikaliene.

Rester av kjemikalier, tomme gassbokser, m.m. leveres på egne mottak om spesialavfall for videre destruksjon.

Det er utarbeidet renholdsplaner for hvert bygg i kommunal eie.

Hovedutfordringene i Holtålen kommune når det gjelder kjemikalier er

- skaffe oversikt over kjemikalier innkjøpt og brukt i egen virksomhet

- holde kontroll med utslipp av tungmetaller til Gaula

Holtålen kommune er tilknyttet det interkommunale avfallsselskapet FIAS as. Det betyr at kommunen ikke selv aktivt tar hånd om avfallet, men kan påvirke avfallspolitikken som aksjeeier i selskapet.

Husholdningsavfall (restavfall) hentes hver 14. dag

Ved Hovtrøa gjenvinningsstasjon kan i tillegg følgende fraksjoner leveres:

- elektriske/elektronisk avfall - bildekk

- metaller - rene masser
- mykplast - spesialavfall

- have-/parkavfall - asbest

- trevirke - grovavfall

 

Diagram for "husholdningsavfall" i kilo per innbygger (kilde: SSB)

 

Total avfallsmengde i Holtålen i 2005: 1265 tonn, herav til materialgjenvinning 518 tonn (41,3 %), og 664 tonn (52,5 %) til energigjenvinning.

Tallet for Holtålen i 2005 er basert på FIAS’ registreringer.

Husholdningsavfallet kjøres i dag til forskjellige mottaksanlegg (forbrenningsanlegg) og brukes som råvare i energiproduksjon. FIAS as har av den grunn en beregnet gjenvinningsgrad på 96 % per 2005. Med andre ord - kun 4 % av avfallet går til deponi.

Materialgjenvinningsgraden for Holtålen var 26 % i 1999. Siden da er det kun beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinningsgrad for fjellregionen (FIAS); i 2001 var den 37 % og 41,3 % i 2005.

I 2005 ble det levert inn 7.000 kg. farlig avfall ("spesialavfall") som tilsvarer 3,33 kg per innbygger.

Utslippene av klimagasser i Holtålen kommune utgjør 6,8 promille av det totale klimagassutslippet i Sør-Trøndelag. I første halvdel av 90-tallet økte utslippene med over 1000 tonn CO_2, men har senere stabilisert seg og faktisk gått litt ned (kilde: SSB).

Utslipp fra mobile kilder er den desidert største utslippskilden, og representerer over 69 % av totalutslippet av CO₂.

Landbruket er den største kilden til utslipp av metan (CH₄) og dinitrogenoksyd (N₂O).

Tabell under utslipp av klimagasser i tonn i Holtålen kommune i perioden 1991-1999. Tallene for CH₄ og N₂O er omregnet til CO₂ ekvivalenter som følger:

1enhet CH₄ = 21 CO₂ ekvivalenter

1 enhet N₂O = 320 CO₂ ekvivalenter

Transportsektoren bidrar til regional luftforurensing hovedsakelig gjennom forsurende utslipp av svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksider (NO_x).

Utslipp av forsurende gasser bidrar til forsuring av vassdrag og jord samt til materielle skader på bygninger, transportanlegg og kulturminner.

Utslippene til luft fra transportsektoren har for mange komponenter gått ned de siste årene, men klimagassutslippene har økt. Klimagassutslipp fra transportsektoren består i hovedsak av karbondioksid (CO₂), men også lystgass (N₂O) og metan (CH₄) bidrar noe. Transportsektoren bidrar med om lag 25 pst. av de samlede norske klimagassutslippene og med 32 pst. av de samlede norske CO₂-utslippene.

Vegtrafikk er på landsbasis den største kilden til støyproblemer. Det er ikke kjent om noen innbyggere i Holtålen er plaget av støy, men problemet antas å være lite.

Tabellen under viser var årlig døgnmiddeltrafikktall i Ålen sentrum.

Holtålen er en kommune med målsetting om spredd bosetting, noe som medfører økt behov for bilkjøring. Kollektivtilbudet gjelder kun hoveddalføret.

For kommunen er diverse jobbkjøring en stor utgiftspost. En økt grad av samkjøring krever en koordinator-funksjon. Diverse "belønningssystemer" for bruk av kollektivtilbud kan bidra til å redusere kjøring med egen bil og dermed kommunens andel av CO₂-utslipp.

Kommunen er i kraft av sin størrelse en betydelig innkjøper i Holtålen. Er tilsluttet den fylkeskommunale innkjøpsordningen, dette er under vurdering.

Innkjøp utenom avtalen, legges ut på anbud.

Det årlige papirforbruket er anslagsvis ca. 400.000 ark, d.v.s. ca. 2 tonn papir.

De viktigste utfordringene med hensyn til innkjøp og forbruket, vil være å redusere forbruket og i større grad velge miljømerkede varer.

Levekårsindeksen er basert på omfanget av sosialhjelpstilfeller, dødlighet, uførepensjon, attføringspenger, voldskriminalitet, registrert arbeidsledige og overgangsstønad. Skalaen går fra 1-10 der stort omfang av problemgrupper gir høyt tall. Levekårsindeksen gir imidlertid i liten grad uttrykk for folks oppfatning av "miljøtilstanden" i en kommunen

Dødligheten er alders- og kjønnsstandariserte tall, 1994-1998 per 100 000 innbyggere (årsgjennomsnitt).

Andel arbeidsledige viser andel ledige/på tiltak, per 100 innbyggere, 25-66 år, 2000 (årsgjennomsnitt).

Andel sosialhjelp viser andel sosialhjelpstilfeller per 100 innbyggere, 16 år og over, i 2000.

Andel uføre viser andel uførepensjonister, 16-49 år, 31.12.2000 per 1000 innbyggere.

Andel barnevern viser andel barn med barnevernstiltak i løpet av 2000 per 1000 barn, 0-17 år.

Grunn-/hjelpestønad viser andel barn med grunn- og/eller hjelpestønad per 1000 barn, 0-15 år (gjennomsnitt 1998-2000).

Den totale miljøstatusen er en av mange faktorer som bidrar til folkehelse-tilstanden i en kommune og folks oppfatning avsin egen livskvalitet. Selv om levekårsindeksen er "bedre" i Holtålen sammenlignet med landet for øvrig (4,5 mot 5,5), vet vi lite om sammenhengen mellom miljøet og folkehelsen i kommunen. En utfordring for kommunen kan derfor være å finne ut mer om dette, for eksempel gjennom sine årlige brukerundersøkelser.

Jordbruk/skogbruk som næring i Holtålen har ligger betydelig over landsgjennomsnittet i senere år (sysselsettinsgrad 16,1 % i forhold til 4,6 % i 1997). Her ventes imidlertid en nedgang i framtida..

Antall bruk i drift (dvs. søkere på produksjonstilskudd pr. 31.07.06): 92

Økologisk drift:

Antall bruk omlagt/delvis omlagt: 24

(mulig justering av tall etter årets rapport fra Debio)

Jordbruksareal omlagt: 5.070 dekar

Jordbruksareal under omlegging: 539 dekar

Stor avgang av mjølkeprodusenter i kommunen det siste åra har medført rikelig tilgang på jord til de gjenværende husdyrprodusentene. Generelt har dette resultert i mer ekstensiv (miljøvennlig ?) drift, og i økende grad ser vi også at brattlendte - og på andre måter urasjonelle - arealer blir stående uhøsta. Denne trenden vil bli ei stor utfordring dersom målsettinga skal være å bevare kulturlandskapsbildet fra tida før nedgangen begynte for alvor omkring 1990.

Kommunen har ikke registrert hvor mye dyrkajord som er ute av drift, men ut fra oppgaver i produksjonstilskuddssøknadene for areal i drift, kan en regne ut at ca. 1400 dekar dyrkajord var ute av drift vekstsesongen 2006.

Kommunen har et produktivt skogareal på 137.000 dekar. 69 % er privat og 31 % statsskog. Barskogen utgjør 110.000 dekar og lauvskogen 27.000 dekar. Årlig tilvekst er 14.000 m³ barskog og 2000 m³ lauvskog.

Gjennomsnittlig årlig avvirkning siste 11 år er om lag 6060 m³.

Gjennomsnittlig årlig tilplantet areal og areal det er utført skogkultur på har vist en markant nedgang, noe som i stor grad skyldes omlegging av tilskuddsregimet. De siste årene har aktiviteten vist en positiv oppgang.

Tabellen under viser skogavvirkning 1995 - 2005:

Det er 68 km skogsbilveger i kommunen og 93 km offentlig veg med betydning for skogbruket. For skogarealene som har dårlig dekning av veger vil det i framtida være behov for om lag 25 km nye veier, enten som ombygging av traktorveger (12,5 km) eller nyanlegg (12,5 km).

Gjennom Allskog BA er alle privateide skogeiendommer i kommunen miljøsertifisert etter FSC systemet (Europeisk miljøsertifiseringssystem for skog). Et stort antall skogeiere har også gjennomført skogeiersamvirketes studieopplegg "Rikere skog" hvor hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv er en hovedsak.

På Statskogs eiendommer er det gjennomført "Miljøregistreringer i skog" (MIS) på de høyeste bonitetene.

Den viktigste miljøutfordringen for jordbruket er å opprettholde et rikt og variert kulturlandskap gjennom aktiv, og miljøvennlig drift. Det betyr i praksis å stimulere til fortsatt gårdsdrift i Holtålen via det virkemiddelapparatet kommunen har til disposisjon.

For skogbrukets del blir den viktigste miljøutfordringen å iverksette driftsmetoder i henhold til Rikere Skog, MIS og FSC-sertifiseringen slik at det biologiske mangfoldet ivaretas over tid.